Fønix
er en familiefilm med høy spøkelsesfaktor. Den foregår i et gammelt, temmelig nedslitt familiedrevet teater hvor lukten av pudder henger i veggene. Fjorten år gamle Luna, filmens heltinne, ble bokstavlig talt født på scenen hvor hun også har vokst opp. Moren driver teateret som hun arvet av sin mor. Luna kjenner teateret ut og inn - folkene, verkstedene, hemmelighetene, overtroen. Skuespillene kan hun utenat, for hun har spilt i dem siden hun var en neve stor. Hun er den eneste som kan se og kommunisere med skyggene til avdøde skuespillere som har hatt sine glansdager der i teaterets fordums storhets tid, inklusive hennes døde mormor.
Så rammer rammer ulykken dem. Teaterets vedlgjører, onkel Blad, dør samme dag som det gebrekkelige sceneteppet ramler ned midt under en forestilling. De skulle akkurat til å sette opp en Midtsommernatts Drøm, men nå henger ikke bare forestillingen i en tynn tråd, men hele teateret.
I siste liten øyner Luna en redningsmann i en viss herr Greve som er villig til å investere i forestillingen. Teateret er reddet - enn så lenge. For det Luna ikke vet er at Greve er en ulv i fåreklær som har sin egen agenda. Hans familie eide teateret en gang for lenge siden og mistet det i en konkurs. Nå vil han ha teateret tilbake ved å drive dem sønder og sammen i utfordringer de ikke kan mestre.
Men han hadde ikke regnet med magien - Lunas helt spesielle evner - og samholdet ved teateret.
| |
Nordnes på Liv & Død
er en tv-serie
om en forsagt prestedatter, Jenny, med synske gaver som hun skammer seg over (hvilket bare er fornavnet). Hun frykter dem på linje med Fanden selv av grunner jeg ikke skal komme inn på her. Faren dør, og hennes verden ramler sammen. Hvor skal hun gjøre av seg, og hva skal hun gjøre ? Når hun tømmer presteboligen, finner hun en tarot-kortstokk etter hennes mormor. Det første kortet hun trekker, er Djevelen, som hun har hatt mareritt om hele livet. Hun legger det skremt i fra seg, men trekkes mot kortene likevel. Bare for å oppdage at hun kjenner kortene - by heart - so to speak.
Hun har ingen å snakke med om dette, i alle fall ingen innenfor Nykirken på Nordnes i Bergen, hvor hun sokner til, og stort flere andre kjenner hun ikke. Så hun oppsøker til slutt en av strøkets næringsdrivende, en prostituert afrikansk kvinne, bare for å teste sine kunnskaper om kortene. Denne kvinnen, Elisabeth, blir sterkt grepet av hvor presis hun er, og med en like sterk sans for forretninger, foreslår hun sporenstreks at Jenny opprettet ett 815-nummer og setter å gang med å spå.
Så faller det seg slik at Nykirken trenger en preste-vikar, og Jenny, som har en viss utdannelse på feltet, blir forespurt og takker ja. Kirkens høye herrer tror de har med et lydig lam å gjøre, men der tar de faktisk feil...
|
|
Barnefilmprosjekt
Jeg har laget rekke kortfilmer for og med barnehagebarn på oppdrag fra den kulturelle bæremeisen i Bergen i de siste årene. Her står jeg for manus, regi, foto og klipp, noe som både er morsomt og krevende, ikke minst i det å jobbe med så små barn. De første ut var "No går vi på vegen til gamle dager" - med Salhus barnehage, "Villa Fagertun" med Fagertun barnehage. Siden har jeg laget omtrent to i året. |
|